Godt oppsummert Daniel, kjenner meg igjen.

Legger ved bilde av herrelaget på vei til start kl 05:45 om morgenen. Lykkelig uvitende om hva som venter. Var forøvrig svært forhåpningsfull til at årets utgave ville bli en langt hyggeligere opplevelse enn i fjor. Det er jo «bare» 7.5 mil.

Prøvde å henge på Daniel i starten, men måtte gi slipp før Kikut. Gliden var god, feste ok.

Etter Kikut begynte problemene å melde seg. Jeg ble kliss våt fra topp til tå og fikk kladder under skiene. Bruker nå i snitt ca 10 min pr. km frem til neste matstasjon. Dårlige tempo gjør at jeg fryser som f…, følelsene i fingrene ebber ut. Når endelig matstasjonen, får i meg mat, varmer meg på vedovnen og skraper av all festesmøring. Går videre, får etter hvert tilbake varmen (midlertidig), men herregud så bakglatt.

Damtjern suger, iskaldt og motvind uten briller. «Hvorfor driver jeg med dette egentlig?!».

Løvlia, bare 20 km igjen, yess:) Fortsatt klissvåt, fortsatt bakglatt, fortsatt iskald på hendene.

Siste 20-15 km. Endelig får jeg glede av null festesmøring. Fantastisk glid.

Jubler høyt for meg selv når jeg ser 70 km skiltet. Full fres inn, tar igjen folk og drømmer om varm dusj ved målgang.

Mål, 2 vafler med syltetøy og brunost. Skal aldri gjøre dette igjen! Dessverre vet jeg at man glemmer fort.