Som del av mitt sommerforsett skal jeg løpe litt kortere, slik at jeg kan løpe litt oftere. Det er ihvertfall teorien.
På menyen i dag stod 2km oppvarming, 4x1000m: Hard/Lett/Hard/Lett.
Av de stedene jeg løper, så synes jeg Voldsløkka er blant de seigere. Traséen er i all enkelhet en sløyfe hvor den ene siden er bare oppover, (med noen falske flater), og den andre er en tilsvarende nedover. På bunn av sløyfen er det litt flate, men ikke helt nok til å ta seg inn.
Om sommeren er det stort sett varmt og grusomt støvete på Voldsløkka, så jevnt over har jeg ikke de beste assosiasjonene med stedet. Men det er A) lett tilgjengelig og B) ubehagelig fordi det er akkurat det jeg trenger. At det C) er en trapp som man kan løpe i, er også et massivt pluss.
I dag har det regnet, så støvet uteble, og temperaturen på kvelden er mer levelig. Tusenmetere er alltid harde greier, men siden jeg bare tok to så ga jeg meg i praksis før økten var kommet ordentlig i gang. Hvilket ga meg mye godfølelse og en rampete glede over å være litt lat. Selvom jeg egentlig ikke følte meg så veldig lat. Bare litt. (Harr Harr Harr)
Uansett: sommer er fabelaktig, løping er opphav til sjelefryd og livet er best ute.
Fortsatt god sommer!