I dag var det et nytt løp i Motbakkecupen i Maridalen, og det var Sellanrå Opp som stod for tur. Vi hadde besiktiget traséen i går, og antok da at det kom til å bli en prøvelse. Vi fikk rett. Det var riktignok blitt tørt, i motsetning til gårsdagens høljregn, men det var en løype som kan ta pusten fra noen og en hver.
Godt oppmøte ved Skar i dag, uvanlig mye biler for å være 17:30 på en rolig tirsdag.
Løypen har to oppoversegmenter, delt av et segment på midten som er ca 1.2 km langt (fra ca 1.3km til 2.5km), derfra er det kjennes det rimelig bratt. Det er 60 høydemeter på 300 lengdemeter. Det kjennes på slutten av et løp.
Løpsgjennomgang:
Det er 400m med grusvei før man tar inn til høyre på stien som går opp til Sellanrå. De mest ivrige ga gass allerede her for å posisjonere seg ettersom stien gjør det vanskelig å passere de som holder et annet tempo enn en selv. Der var ikke jeg i dag. Planen var å ta det relativt piano til vi kom på stien, og så løpe forbi den foran meg der det kom små flater hvor man kunne aksellerere uten å brenne for mye krutt.
Stisegmentet opp til flaten gikk rimelig etter plan. Kort fortalt en kilometer med smal sti opp masse pusting og pesing, og noen forbiløpinger hist og her. Hovedpoenget var å ikke få masse syre i bena, og ha nok krutt til å kunne dra på når det flatet ut.
Flaten var kanskje noe tregere enn jeg hadde håpet, jeg prøvde å få ned pulsen samtidig som farten skulle opp. Det gikk sånn halvveis. Pulsen kom aldri helt ned, og jeg hadde en i ryggen som var veldig tungpustet, og jeg hadde ikke lyst til at han skulle dra forbi så da var det bare å klamre seg til de meterene jeg hadde. I bunnet av siste kneik er det et lite skogparti med en myrpytt. Det gikk det an å komme forbi et par stykker til,
Siste kneik. Pust og pes. Kan ikke la meg bli tatt igjen av de jeg akkurat har løpt forbi. det er bare for teit. Må gi gass. Bakken er lenger enn i går. jeg sverger. Minst en sving. Og en bakke.
Vel oppe gir Harald meg en pekepinn på hvor avleseren er. Den falt ut av tunnelsynet.
Ned på bakken. Hive etter pusten. Jepp. Fremdeles levende. Hjerte banker vilt, og det kjennes ut som hele kroppen vugges av pulsen. Tror tiden ble 19:54 eller 19:56, men det kommer resultatlistene til å gi svaret på!
Veldig fint løp, og som alltid en fantastisk innsats fra de frivillige, og jeg er veldig takknemlig for innsatsen de legger ned. Hatten av!
Glad gjeng på topp!
På veien ned tok vi turen om nordsiden av Øyungen via Liggern i stedet for samme sti som på vei opp. Fin tur, og å anbefale å om en skulle være i området. Litt myr på veien, men litt fuktig sko har aldri drept noen.
Her er dagens data:
Oppturen:
Retur: