Mandagsmil med slør

Lett på labben stilte nesten fulltallig til start i dag. Daniel, Ingrid og undertegnede startet fra Sognsvann og planen var å løpe til Ullevålseter og tilbake. Herlig vær og trolsk stemning over Sognsvann. 

Sognsvann med slør av alvedans

Vi begynner alle å bli lei av asfalt og grussti, så veivalget falt denne gangen på skogsstien på østsiden av skisporet. Vi erindret alle hvor kjipe forhold det var sist gang vi prøvde, men nå hadde det vel smeltet en del snø? Antagelsen viste seg å være helt riktig, -forholdene var råbra. Herlig å løpe på skogssti igjen.

Avsmeltingen pågår fremdeles for fullt i skogen, og det skaper trolske stemninger mellom trærne. Mosen dufter deilig, skoene blir bløte og smilet stort. Det er tydelig at det kommende regnværet satte de forskjellige luftskiktene i bevegelse - det ene øyeblikket aner man fred og ingen far og loffer rundt i 6 grader, og så plutselig kommer en fønvind så varm at en har lyst til å kaste trøyen.

Det å løpe på sti i dag kjentes ut som en smak av sommeren. En litt stjålen smak, som man kanskje ikke helt fikk lov til å ta. Rampete glede, og deilig frihet i å hoppe fra sten til sten gjorde løpeturen til den desidert morsomste for min del på mange måneder. Som jeg har savnet røtter, gjørme og rennende vann. 

Nok om det. Se på et bilde fra skogen og bli sugen på litt løpings i stedet:

Hvordan kan man motstå å hjorte avgårde?

Jeg har slitt litt med virus den siste uken og Daniel er litt sår i beina, så turen ble gjennomført rolig i snakketempo. Ingrid er uforskammet pigg, og Conrad kjører spesialopplegg for leggene sine. 

Her er Edvards data:

Daniels løpsdata: