Sjekkliste, neste mål og langløpekspertenes maratontips

Jeg tror mange av oss har en liste. En del ting vi har lyst til å gjøre og oppleve her i livet.

På listen min så har jeg litt ymse. Det spriker litt i alle retninger men ting som kan nevnes er: jeg har lyst til å gå Norge på langs, eie et par geiter (Bonny & Clyde), bo i nordnorge en stund, dra på eventyr i ørkenen på kamelryggen, leve i marka en sommer, med mer. Men av løpsrelaterte ting så har jeg foreløpig dette på listen:

og sist men ikke minst:

Jeg har valgt meg ut Nordmarka Skogsmarathon, og skal løpe sammen med Edvard. Han har løpt NYC Marathon litt tilbake, men siden det bare er ett så anser vi oss som rimelig grønne på feltet begge to.

Så hva nå? Hva gjør man da, hvis man skal bli marathonløper? 

Jeg har tidligere uttrykt at jeg ikke tror det er sunt å løpe marathon, og det er vel noe jeg fremdeles tror litt på. Imidlertid så har distanse kommet så mye lettere i det siste, at jeg nå må erkjenne at det kanskje er en treningssak. Selvom det ville bryte med mine fordommer. Dog - frykt ikke. Jeg kan fremdeles ha urokkelige (og dels ubegrunnede) fordommer om at Ultraløp ikke er sunt. Eller hva Gossner? ;)

Uansett, marathon er et tema hvor jeg ikke skal påberope meg noen som helst form for ekspertise. Derfor har jeg nok en gang tydd til Twitter, for så å kunne nyte kunnskapen til de som faktisk har erfaring og er drevne på området.

En av de jeg kastet meg over var Marthe Katrine Myhre. Hun er kort sakt skikkelig god på alt av utoldenhetsidrett, Hun var den første som vant Birkebeinertrippelen tre år på rad, hun har NM-gull i maraton, 3.plass i Maratón de Sevilla, har løpt for Norge i VM i halvmaraton, og løper fra de fleste på 10K. Og listen fortsetter.  Hun satser mot både EM i maraton og OL i Rio 2016.  Med andre ord et oppkomme av kunnskap for oss i entusiastklassen.

De andre som er sitert her er Siri Johnsen, Janicke Ekelberg, Andreas Gossner  og nok en gang Sondre Bjotveit. Alle har godt med maraton i bena, og et par av dem stopper ikke der, men driver med ultraløp på toppen. Rett og slett folk med evne til å løpe skikkelig (skikkelig) skrekkelig langt. 

Dette var mitt spørsmål til de som kan sine saker, og deres svar:

  Og litt om lengder og mengder:

Det jeg leser som "felles" mellom linjene for alle, er at det krever at du liker å løpe langt. Med alt det innebærer. Spørsmålet er imidlertid om ikke den langløpsgleden kommer litt av seg selv med økt treningsvolum og distanse? For 2 år siden ville jeg sagt at løping er noe du gjør i gymmen, på opptaksprøven til befalskolen og for å rekke bussen. Etter å ha kommet over kneiken, er det få ting jeg synes er bedre enn to timer i duskregn i en varm sommerkveld på sti med lukten av vår skogbunn. Så ståstedet endrer seg jo med evnene.

En annen ting som vel også er mellom linjene, er at som alle andre løp, kommer maraton til å gjøre vondt. Bare mer, og lenger enn jeg er vant til. Men som vanlig slår selektivt hukommelsestap inn, og man sitter bare igjen med mestringen og endorfinsuget:

Så da er det bare å øke ukevolumet, holde hviledagene hellig og spise godt. Og glede seg.