Nydalens Skiklubb arrangerte for 7. gang Grefsenkollen Opp i dag, og jeg tar av meg hatten.
Det er et proft arrangert løp: oversiktlig startområde, fin dirigering av trafikken underveis og plenty drikke rett etter mål. Morsom premiering med både uttrekkspremier og tradisjonelle resultatsbaserte premier.
LPL stilte med 4 løpere, 3 herrer og en frue. Alle hadde en særdeles respektabel gjennomføring, og vi er godt fornøyde med resultatene i dagens konkurranse.
I år var det mindre direkte sollys enn i fjor, men det var til gjengjeld en grad eller to varmere. Det er noe med at motbakke, kort distanse (les; høy intensitet) og varme kjapt resulterer i et visst ubehag. Det blir varmt. Veldig varmt.
Starten går fra Muselunden. Det er et fint åpent område, noen kunstgressbaner for fotball, og en frisbee-golfbane. Gode muligheter for oppvarming, og lett å spotte startområde, nummerutdeling og det hele. For de som løper for første gang er det kanskje vanskelig å finne toalett fasiliteter inntil de blir opplyst om vandrerhjemmet. Der får løpere låne fasilitetene.
Løpsgjennomgang, Daniel:
PANG. over gresset. legger oss til venstre i feltet, følger båndet. Mange små lette barn som løper foran oss, og som etter all sannsynlighet kommer til å slå oss i sluttresultatene. (Vent til puberteten kommer og tar deg, og du får litt muskler på benene tenker jeg i mitt stille sinn.)
Flate ut i Grefsenkollveien(?) før vi begynner stigningen. Tempoet er litt i overkant.
Stigningen er et faktum. Andreas Gossner ligger venstre i feltet, Edvard har lagt seg i rygg på ham, og jeg har hengt meg på skulder med Eddy.
Vi pløyer gjennom første kneika. Puls 188. Jaja. Det verste som kan skje er at jeg går i dørken. Mange funksjonærer her, og det er jo et lisensbelagt løp, så man kan jo alltids oppføre seg som en idiot og se om en får valuta for pengene.
Flate mellom de to bratte kneikene. Prøver å senke skulderene, senke puls. Ligger fremdeles i rygg på Gossner. (Takk!) Passerer det høye grønne leilighetsbygget, og girer om. Vi skal ligge på 5:00 skjema herfra og inn. I hvertfall i mitt hode. Hva Edvard drev med vet jeg ikke, men han holdt jevnt front fra dette punktet og opp.
Ca 1km igjen til mål ser jeg ryggen til en bekjent langt fremme i front. Prøver å øke for å lukke luke. Rett opp i 197 puls, med en tempoøkning på 5 sek/km. Tunnellsyn og sjangling. Legger den planen på hyllen. Mister et par meter på Edvard.
500m til mål. Det er ingen skam å bryte. Jo det er det. Du er hardere enn dette Daniel. Løp da mann!
Klemmer til. Legger sjelen i det og klarer å spise av luken til Edvard de siste meterene. Kommer en uforskammet frisk kar på innsiden. Kvalm type som løper fra meg sånn her. Hikster etter luft opp siste svingen. Ut av intet bykser svigemor frem i siste sving og heier. Mental boost. Må strutte for svigemor. Høster et par meter til på Edvard. I mål på 21:40, 2 sekunder bak E.