Edvard og jeg (Daniel) løp SRM i går, sammen med en liten hærskare av solbrune sprekinger.
Skogsmaraton er på lørdag, og der skal Edvard stille, og kanskje jeg. Eddy har hatt en glimrende oppkjøring, og har gjort tingene etter boken med nedtrapping i det siste for å ha mer saft i steget på lørdag. Han er uforskammet sprek om dagen, så jeg tror førstkommende lørdag blir "de flinkes fest" for hans del.
Jeg på min side har rusk i venstrebenet, som har hindret normal aktivitet. Imidlertid funket det greit med 70.5k gåing på lørdag som var, så det er ikke helt ute i det blå å vurdere maraton alikevel. Heltraveren utgår for min del grunnet andre planer, så er det relevant å vurdere å stille, selvom risikoen for skade er sterkt tilstede.
Hva taler for?
Det er ikke lenger da et poeng å spare bena til september for å gjøre en god tid i Heltraveren. Samtidig frister det å utnytte all innsatsen som ligger i bunn nå. Hvis ting skjærer seg har jeg 2 uker på å bli pigg igjen før Fagervann Opp. Det kan jo gå. Kanskje. Dessuten kan det hende at det går helt fint bare jeg er forsiktig. Jeg har betalt for gildet allerede. Sist og ikke minst - jeg har veeeeldig lyst.
Hva taler mot?
Legen. Fornuften. Innimellom venstrebenet. Fare for langt skadeforløp. Jeg holder på å bli bedre, og det er dumt å ødelegge det.
Hodet sier nei, ben sier tja, og hjerte sier ja. Vi får se på lørdag om jeg tropper opp som deltaker eller tilskuer. Hvis som deltager er ambisjonsnivået:
A) unngå skade
B) gjennomføre
Det betyr at jeg planlegger å bryte hvis ting kjennes ut om de kan komme til å skjære seg. Så får vi se om jeg klarer å holde fast i det, eller om hodet er andre steder. Jeg blir litt dum med nummer på brystet, så jeg tror det krever mer mentalt fokus å gjøre en objektiv vurdering enn å bare måke på.
Velbegrunnede og velmenende råd mottas med takk, da jeg lider av litt beslutningsvegring.
Uansett. Over til onsdagsøkten:
Før de siste lengre løpene våre har vi kjørt en "intervall" på onsdagen før - i praksis et 7-8 minutters drag med god fart, med 10 minutter oppvarming og rolig nedløping etter. I går kjørte vi samme opplegg i tropevarmen på Sognsvann med grillukten i nesen, og badelyden i ørene. 2 runder: kaldstart, 10 min oppvarming, 7 min lungemos, og resten rolig ned.
Det er alltid litt som å komme hjem når vi løper SRM - det er så utrolig lun og god stemning, og det er fint å løpe med fler som gir gass. Da er det lettere å holde seg i ørene når det skal gis på. Dessuten begynner det å bli noen kjente fjes der nå, og da er det jo alltid hyggelig å hilse på!